4 - Digital infrastruktur

Mål med arbeidspakken

Arbeidspakken er delt opp i to hoveddeler. I del A ble det jobbet med standardisering, arkitektur og utvikling av nasjonale fellestjenester. Målsetningen har vært å følge opp hovedmålet i søknaden som går på å få etablere en digital datastruktur som grunnmur for daglige operasjonelle verktøy, men også fremtidige autonome havneoperasjoner. Arbeidspakken danner et viktig grunnlag, og er på mange måter en forutsetning for at de øvrige arbeidspakkene skal kunne oppnå sine gevinstpotensial. Målsetningen er å få utviklet og tilgjengeliggjort en felles digital infrastruktur for havnesystemene.

En viktig aktivitet har vært å sy inn og tilrettelegge de nye verktøyene i havnesystemet for daglig bruk. I denne aktiviteten inngikk et arbeid med å få konvertert havnedataene for de 9 havnene som inngår i prosjektet til versjon 2.0 av Havnedata standarden. Det ble også lagt ned arbeid med å få kvalitetshevet dataene samt komplettert datasettene i de 9 utvalgte havnene slik at de er i henhold til standarden, både i forhold til fullstendighet og datakvalitet. Del A av arbeidspakke har også fokusert på integrasjonen med SFKB via NGIS OpenAPI, samt håndtering av rettighetsstyring og autorisasjon.

Del B har hatt fokus på integrasjon og tjenester for arbeidsverktøy som utvikles i arbeidspakke 1, 2 og 3.

Del A – nasjonal dataflyt og standardisering. Bestilling og leveranser.

I del A har det blitt jobbet med standardisering, arkitektur og fellestjenester. Målsetningen har vært å følge opp hovedmålet i prosjektsøknaden som gikk ut på å etablere en digital datastruktur som grunnmur for daglige operasjonelle verktøy, men også fremtidige autonome havneoperasjoner.

• Integrasjon med Kartverkets fellesdatabase med støtte for alle innmålte objekter (Legge til rette for synkronisering av flater med SFKB) - Norkart ledet en arbeidsgruppe, som skulle kartlegge brukerbehov i forhold til sikkerhet og tilgangskontroll til havnedata. Som et resultat av arbeidet ble det levert en rapport fra brukerkartlegginga, med en oppsummering av brukerbehov og anbefalinger til veien videre. Det ble videre avholdt møter med aktuelle deltakere fra Kartverket, Forsvaret og Grieg Connect i 2022, for avklaring av videre håndtering inn i prosjektet.
• Rettighetsstyring, autentisering og autorisasjon - Norconsult, Geodata, Norkart og Grieg Connect har jobbet med utvikling av felleskomponent for havnedata. Leveranse: Rapporten «Sluttrapport Felleskomponent Topologi»
• Støtte og utvikle standardiserte protokoller for utveksling av data og informasjon - Det har vært gjennomført;
  • 1) Analyse av tilstanden til sensorteknologi i kommuner og i havner.
  • 2) Proof-of-concept implementering av en sensor-datahub basert på reelle datastrømmer og tilgjengelig skyteknologi.
  • 3) Implementering av demonstrasjonsklient som benytter felles grensesnitt fra sensor-datahuben.

  Tre rapporter ble levert av Norkart, avd. Kristiansand samt en overordnet rapport:

  • 1) Prosjekt sensorteknologi i havn. Kartlegging av brukerbehov på sensorer.
  • 2) Fra sensor til samfunn. Kartlegging av brukerbehov innen sensorteknologi i kommune-Norge.
  • 3) Fra sensor til samfunn. Valg av teknologier, utfordringer og løsninger.
  • 4) Overordnet rapport. Sensor til Samfunn – utforskning av problemstillinger og teknologiske muligheter knyttet til sensorteknologi og dataflyt.
• Sy de nye verktøyene inn i havnesystemet for daglig bruk: Datagrunnlag - Målet med denne delen var kartlegging og kvalitetsheving av data i prosjektets havner. Rapporten «Kartlegging i havner» dannet grunnlaget for kartleggingsjobben. Field AS (tidligere Terratec), som vant anbudsrunden, har kartlagt havnedata i prosjektets ni havner. Kartverket har bistått med å kvalitetssikre og å få dataene inn i sentral kartdatabase for havnedata. Norsk digital havneinfrastruktur 9 Pilotprosjektet «Kartlegging med Grønn laser i Oslo havn» har også levert en sluttrapport.
• Kartverkets Havnedataprosjekt 2021 - Bidrag inn i standardiseringsarbeidet for Havnedata 2.0 og Havnedata 3.0. Det er blitt laget UML-modell for havnedataene – denne datamodellen er grunnsteinen som prosjektet bygger på. Det er også blitt utarbeidet Produktspesifikasjon for havnedataene på norsk og engelsk. Denne har vært på høring i høst. Registreringsinstruksen vil bli oppdatert når aktuelle endringer fra høringsinnspillene er innarbeidet i UML-modell og produktspesifikasjon.

Leveransene ble gjennomgått av hovedansvarlige for de ulike delaktivitetene den 20. januar 2023, og er godkjent av styringsgruppa. Alle rapportene er lagt ut under dokumenter.

Del B – Integrasjon og tjenester for arbeidsverktøy – Bestilling og leveranser

• Integrasjon med Kartverkets fellesdatabase med støtte for alle innmålte objekter - Integrasjonen for innlesing av objekter fra Kartverkets fellesdatabase til Grieg Connects system, samt synkronisering til fellesdatabase ble levert i AP1. Objektene har deretter blitt brukt videre i både AP2 og AP3.
• Rettighetsstyring, autentisering og autorisasjon - Applikasjonen som modellerer disse konseptene er «Tenants». Sammen med en autentiseringstjeneste utgjør Tenants ryggraden til alle systemene som er utviklet i prosjektet i form av rettigheter, roller, brukere og integrasjoner. Grensesnittene Manage og Admin gir bruker og intern støtte de verktøyene som trengs for å administrere organisasjonen og tilhørende begrensninger.
• Fellestjenester fartøy - Det er utviklet en tjeneste for deling og bidrag inn i en felles fartøysdatabase i Port. Det er nærliggende at tjenesten ligger under Port-fanen, da denne applikasjonen inneholder manuelt kurerte data. Fartøysdata er tilgjengeliggjort via et standardisert HTTP API sikret av Tenants.
• Fellestjenester kunder, ressurser og anløp - Anløp, kunder og ressurser er implementert slik at de administreres fra ett og samme sted i Grieg Connects sine løsninger. Konkrete bruksområder innenfor prosjektet har vært i AP3 hvor Port og Security bruker samme grunndata fra disse registrene, både kunder og Assets (SFKB og lokale). Anløpene styres i Port som et havnedatasystem og distribueres videre til andre produktområder.
• Sy de nye verktøyene inn i havnesystemet for daglig bruk: backendtjenester - De mest sentrale verktøyene som har blitt inkorporert i havnesystemet er Assets og Tenants. Alle brukere av Port benytter Tenants for organisering og styring av brukere, og intern support Norsk digital havneinfrastruktur 19 bruker Admin for å kunne fjernstyre enkelte aspekter ved oppsettet for havnen. Assets benyttes som ressursdatabase for Port via den bakenforliggende mikrotjenesten. Kartkomponenten i Port er en felles komponent som krever lite til ingen kjennskap til geografiske systemer. Denne gjenbrukes på tvers av applikasjons-suiten.
• Logging av avvik og hendelser - I AP3 er det mulighet for å kunne logge et avvik med dokumentasjon i sjekklister. Det er utviklet en standard for audit logging i Grieg Connect sine standard databaser. Dette gir innsikt i alle endringer og tilstand ved endring. APIer gir standardisert tilgang til disse endringene for visning avhengig av applikasjon.
• Chat - Grieg Connect har utviklet en generell chatkomponent som kan benyttes hovedsakelig i AP2. Chatten er tatt inn i havneporttalen, både på anløpsog ordrenivå for å sørge for en intern og ekstern kommunikasjon.
• Skjemamaler og konfigurerbare byggeklosser - I prosjektet har det vært fokus på å utvikle en generell ordremodul som skal ligge til grunn for havneportalen. Ordremodulen håndterer både ordretyper som skal inn til Port for umiddelbar utførelse og til eksterne parter. Det er mulighet for den enkelte havn å sette opp sine egne ordretyper og koble dette opp mot en tjeneste for utførelse ved godkjenning. Tjenesten tilpasser seg GUI (brukergrensesnitt) i mobil applikasjon og faktureringsregler.
• Brukertilpasset visning - Flere av de nye visningene i AP2 er først utviklet som generelle komponenter i AP4, eksempel på dette er den nye listevisningen som benyttes for fartøysanløp og taskboard (oppgavebrett) som benyttes i ordrehåndtering. Fokus har vært på å skape grunnoppsett, med mulighet for endringer utført av den enkelte havn for å tilpasse etter brukerens egne behov.

Leveransene ble gjennomgått av arbeidspakkeleder i Grieg Connect den 20. januar 2023, og er godkjent av styringsgruppa.