Digital Havn

Prosjektet Digital Havn har hatt som målsetning å bidra til mer effektiv og miljøvennlig havnedrift gjennom digitalisering og videreutvikling av felles digital infrastruktur i Havne-Norge.

Foto: Trygve Emil Tønnesen.

20 havner, organisasjonen Norske Havner og Kartverket har deltatt i prosjektsatsingen. Prosjektet har fått støtte gjennom Kystverkets tilskuddsordning for effektive og miljøvennlige havner.

Prosjektet har hatt to hoveddeler. I første del av prosjektet skulle det gjennomføres kartlegging (havnedata og dybdedata) i de 20 havneorganisasjonene som deltar i prosjektet, der det ikke er kartlagt tidligere. Ajourhold av havnedata fikk også fokus i denne delen.

I den andre delen av prosjektet ble det utviklet en nasjonal digital løsning for administrasjon og forvaltning av sikringskontrakter i havn. Prosjektet skulle også utrede, spesifisere og teste integrasjon mellom havnas IT-systemer og SafeSeaNet (SSN) og Den digitale norske los.

Prosjektets varighet var satt til 1,5 år, med oppstart august 2023 og avslutning innen november 2024. Den ene arbeidspakken i del 2 av Digital Havn hadde forsinket oppstart, og prosjektet fikk innvilget utsatt frist til utgangen av mai 2025.

Figur. Prosjektorganisering, Digital Havn Figur. Prosjektorganisering, Digital Havn

Bakgrunn og forventninger

Hvorfor bør havnene investere i digital infrastruktur?

Digitalisering er nøkkelen til moderne, effektive og bærekraftige havner. Norske havner må investere i digital infrastruktur for å møte krav til effektivitet, konkurransedyktighet, sikkerhet, samarbeid og bærekraft.

  • Effektivisering: Standardisert digital infrastruktur muliggjør raskere og mer presise havneoperasjoner, reduserer kostnader og øker kapasiteten. Felles løsninger kan gjenbrukes og styrker innovasjon.
  • Konkurransedyktighet: Digitaliserte havner fremstår som attraktive valg for transportører og kunder.
  • Sikkerhet: Sanntidsovervåkning og kontroll styrker sikkerheten.
  • Samarbeid: Bedre kommunikasjon mellom havneoperatører, myndigheter, rederier og andre aktører effektiviserer logistikken.
  • Bærekraft: Effektiv logistikk reduserer ventetid og miljøbelastning.

Hvorfor bør det etableres en nasjonal løsning for sikringskontrakter?

Dagens praksis med varierende sikringskontrakter for ISPS-havneanlegg skaper ineffektivitet og høyere kostnader. En nasjonal løsning vil:

  • Forenkle prosesser: Standardiserte kontrakter reduserer behovet for manuell kontroll og gir raskere registrerings- og klareringsprosedyrer.
  • Effektivisere godstransport: Redusert ventetid og bedre flyt av gods gir økonomiske og miljømessige gevinster.
  • Styrke sikkerheten: En nasjonal digital løsning sikrer bedre oversikt og kontroll med adgang til havneanleggene.

Resultatet vil være lavere kostnader, bedre miljøprofil og betydelig styrket sikkerhet i norske havner.

Planlagte leveranser i Digital Havn:

  • Lett tilgjengelig, oppdatert, standardisert og kvalitetssikrede havnedata, til beslutningsgrunnlag, etablering av havners digitale tvilling, innovasjon og økt samfunnsnytte.
  • En brukervennlig kartløsning for innsyn i og enkel oppdatering av kartlagte havnedata.
  • Høyoppløselige dybdedata, som kan benyttes til å forbedre datagrunnlaget i offisielle navigasjonsprodukter.
  • Gode løsninger for deling av informasjon og effektivisering av tjenesteleveranser.
  • Reduksjon i tidsbruk som går med til administrative oppgaver i forbindelse med anløp.
  • Enklere koordinering av anløpsinformasjon: synkronisere anløpsdata og integrasjon mellom system som SSN, den norske los og havners IT-system.
  • En nasjonal digital løsning for inngåelse og administrering av sikringskontrakter: felles database og felles praksis for administrering og oppfølging av sikringskontrakter.

Prosjektorganisering

Digital Havn er et samarbeidsprosjekt mellom de 20 havnene Oslo, Arendal, Kristiansand, Kristiansund, Bodø, Karmsund, Sandefjord, Berlevåg, Nord-Trøndelag, Trondheim, Larvik, Bergen, Tromsø, Harstad, Måsøy Næring og Havn, Drammen, Norske havner og Kartverket. Oslo havn v/ Hege Berg Thurmann er prosjekteier. Norkart i samarbeid med Kartverket står for prosjektledelsen. Styringsgruppa for prosjektet er:

  • Prosjekteier: Hege Berg Thurmann, Oslo Havn
  • Prosjekteier: Edvin Kongsten Wibetoe (til august 2024) og Tore Beitveit, Oslo Havn
  • Styremedlem: Gudmund Jønsson, Kartverket
  • Styremedlem: Matthias Eder, Kristiansand havn
  • Styremedlem: Gordon Fuglestad, Arendal havn
  • Styremedlem: Arvid Børre Nygaard, Stavanger Havn
  • Styremedlem: Christian Rikardson, Tromsø Havn
  • Styremedlem: Terje Meisler, Trondheim Havn
  • Styremedlem: Morten Nydal, Bodø Havn
  • Styremedlem: Morten Albriktsen, Bergen Havn
  • Styremedlem: Arnt-Einar Litsheim, Norske havner

  • Prosjektleder: Maléne Peterson, Norkart. Bistand inn i prosjektledelsen fra Kartverket v/ Matilde Skjæveland Skår, Lars Fredrik Gyland og Amna Drace Biscevic.

  • Økonomiansvarlige: Tore Beitveit og Ken Tore Knudsen, Oslo Havn
  • Juridisk kompetanse ift. avtaler: Andrea Elise Larsen, Oslo Havn
Gruppebilde fra prosjektavsluttning Foto: Hans Kristian Riise/Oslo Havn.

Hvem er involvert?

Det er mange som har vært involvert i prosjektet, i større eller mindre grad i en eller flere av prosjektets arbeidspakker.

Her er en liste over de mest sentrale:

  • Oslo Havn – prosjekteier
  • Norkart og Kartverket – prosjektledelse
  • Deltakende aktører: Kartverket og Norske Havner
  • Underleverandører: Grieg Connect AS, Security Risk AS, Field AS, Norkyst og Norkart AS