2 - Havnesystemer / operative verktøy

Mål med arbeidspakken

I utviklingspakken “Administrative verktøy for planlegging oggjennomføring” har en som mål å forenkle og støtteopp om intern planlegging og gjennomføring i havna. Fokuset vil være på å utvikle relevante visninger slik som kalender, oppgavetavle og dashbord som gir en fullverdig oversikt over det som skjer i havna. Det kan gis tilgang til visningene til tredjepart, for å på en effektiv måte dele planen mellom ulike aktører.

Bestilling – utvikling av funksjonalitet

1. Havneportal - Vindu inn mot havna for eksterne brukere. Bestillinger (kai, tjenester), anløpsinnsikt, anløpslister, kartvisning og aktiviteter.
2. Administrative verktøy for planlegging og gjennomføring - Intern planlegging og gjennomføring i havna. Relevante visninger slik som kalender, oppgavetavle og kontrollpanel (dashboards) som gir en fullverdig oversikt over det som skjer i havna.
3. Operativ innmelding - Oppgavesporing for operativt personell i felt, slik som vannlevering, strøm etc. Det skal være brukergrensesnitt som legger til rette for sanntidsoppdatering av utført arbeid. En oppgave kan være strømavlesning, vannlevering, kranoperasjon etc.
4. Fortøyningsplan - Grafisk verktøy for å lage en digital fortøyningsplan i 2D basert på objektene fra arbeidspakke 1.
5. Visualisering av nøkkeltall og trender i havna - Visning av viktige nøkkeltall og visualisering av aktivitet i havnen. Tilgjengeliggjøring av underlagsdata via integrasjoner.
6. Planlagt arbeid, arrangement og hendelser - Planlegging og visualisering av aktiviteter som arbeid, arrangementer og hendelser i havnen. Havnen skal kunne grafisk tegne inn område satt av til aktiviteten. Dette er gjerne aktiviteter som påvirker andre oppgaver i havnen. Eksempler: svømmestevne, regatta, varmt-arbeid, vedlikehold etc.

Nasjonal havnedatabase

Prosjektene bygger på kompetansen og teknologien utviklet i Kartverkets prosjekt «Havnedata 2020» og to prosjekter fra Kystverkets havnesamarbeid i 2020: «Digitalisering av havnedata - havneGEOdatabase» og «Digitalisert samhandling i anløp- og tjenesteleveranser».

Standardiseringsarbeidet har vært preget av et vellykket samarbeid, der alle involverte har bidratt med stort engasjement og en løsningsorientert tilnærming. Matilde Skår fra Kartverkets sjødivisjon ledet arbeidet med en brukersentrert og smidig metode for utvikling av havnedatastandarden. Maléne Peterson fra Norkart hadde ansvar for kartleggingen av brukerbehov i havner, noe som har vært en viktig faktor i det videre arbeidet med havnedata. Sammen med Sigbjørn Wik fra fylkeskartkontoret i Rogaland utviklet de standarden gjennom et raskt og effektivt prosjekt.

Disse initiativene ble i 2022 samlet i prosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur», for videre digitalisering og utvikling i havnene. I 2023 tok en det ytterligere videre i prosjektet Digital Havn. I bunn som grunnmur for de digitale verktøy og løsningene som ble utviklet, lå Havnedata-standarden.

Per mars 2025 er 60 norske havner kartlagt med havnedata, og det er planlagt kartlegging i ytterligere 15 havner i 2025.